Brukerveiledning for elektriske installasjoner
Denne guiden kan hjelpe deg med å få økt kjennskap og kunnskap om de elektriske installasjonene i boligen din - så kan du føle deg litt tryggere.
Du har ansvar for boligen din, også for det elektriske anlegget
Boligen er sannsynligvis den største investeringen du har, og det er viktig for deg og dine at den har et sikkert, pålitelig og komfortabelt elektrisk anlegg.
Denne brukerveiledningen skal hjelpe deg til å få et trygt og fornuftig forhold til de elektriske installasjonene i bolig din. Den har også tips om enkelt vedlikehold som du kan og bør utføre selv, og dermed slippe å tilkalle en elektriker.
Husk at det er eier og/eller bruker som er ansvarlig for at de elektriske installasjonene og tilhørende utstyr er i henhold til gjeldende regelverk. Brukerveiledning for alt elektrisk utstyr i installasjonen skal følges ved bruk og vedlikehold.
Det skal foreligge følgende dokumentasjon
For alle nye installasjoner i boliger, hytter og leiligheter trenger du:
1. Kursfortegnelse
2. Sluttkontroll i samsvarserklæring
3. Utstyrsdokumentasjon (produktblad)
4. Skjult varmedokumentasjon
5. Brukerveiledning for den elektriske installasjonen
Arbeid må dokumenteres
Alt arbeid med elektriske installasjoner skal være utført av en registrert elektroinstallatør, og jobben skal dokumenteres, enten i dine egne papirer eller på boligmappa.no. Eller begge steder. Denne dokumentasjonen vil også være viktig ved fremtidige utvidelser eller endringer på elektriske installasjoner.
Dokumentasjonen er verdipapirer, og du skal kunne fremskaffe dem ved myndighetskontroll av anlegget. Den skal følge anlegget og overleveres ved eventuell eiendomsoverdragelse. En elektrisk installasjon krever vedlikehold, og det anbefales at det utføres el-kontroll hvert 5. år og ved eiendomsoverdragelse.
Hvis du mangler dokumentasjon på hele, eller deler av det elektriske anlegget, kan du enkelt skaffe det ved å be om en el-kontroll. Det er stor forskjell på en el-kontroll og el-sjekk, og må ikke forveksles.
En enkel EL-sjekk
Her er en kort «EL-sjekk» du som eier/bruker kan utføre med jevne mellomrom. Hvis svaret er «JA» på ett eller flere punkter, ta kontakt med elektriker for en sjekk.
- Slår en eller flere sikringer ut unormalt ofte?
- Løser ikke jordfeilautomatsikring/jordfeilbryter ut ved betjening av testknapp?
- Har indikator i overspenningsvern skiftet farge eller vises som utløst?
- Er det sikringer eller annet elektrisk utstyr med unormalt høy temperatur?
- Er det løse/defekte kabler eller elektrisk installasjon i boligen?
- Brukes det mye skjøteledninger eller går disse gjennom dører?
Automatsikringer
En automatsikring er et utstyr som automatisk skal slå av strømmen ved feil i det elektriske anlegget, slik at mennesker, husdyr eller eiendom ikke tar skade.
- Hvis belastningen overstiger gitte verdier. Eksempler: En 10A sikring tåler ca. 2300 Watt. En 15A sikring tåler ca. 3500 Watt før den løser ut.
- Om det oppstår en kortslutning på kursen eller utstyret.
- Om automaten inneholder jordfeilbryter og det oppstår en jordfeil i anlegget eller på et utstyr tilsluttet anlegget.
- Ta ut alt forbrukerutstyr som er plugget i stikkontaktene på kursen
- Sett på sikringen
- Sett inn ett og ett forbrukerutstyr
Jordfeilbryter
Jordfeilbryteren beskytter mot jordfeil som kan oppstå som følge av feil på anlegget og utstyr som er tilknyttet anlegget.
En jordfeilbryter kan også være et eget utstyr i sikringsskapet. I sikringsskapet finner du en bruksanvisning for jordfeilbryteren. Les den og test jordfeilbryteren hver tredje måned eller i henhold til bruksanvisningen.
Hvis kursen slår ut når du setter inn, eller slår på et enkelt forbrukerutstyr, fjern utstyret. Hvis feilen vedvarer når alt forbrukerutstyret er fjernet, må du kontakte en elektriker. Forbrukerutstyr kan være; komfyr, vaffeljern, brødrister, kaffetrakter, osv.
Sjekk regelmessig i sikringsskapet om det finnes noen sikringer som er varme. Hvis den virker unormalt varm, kontakt en elektriker snarest. Ved skifte av lyskilder/lyspærer i det elektriske anlegget, husk å slå av sikringen.
E-verksmåler
Boligens hovedmåler finner du enten inne i sikringsskapet, ute i tilkoblingsskapet (NEK399-skap) eller i byggets hovedtavle/ etasjefordeler (boligblokk/sameier). Måleren tilhører nettselskapet/e-verket og blir derfor omtalt som e-verks måler.
E-verksmålerens oppgave er å registrere antall KWh (kilowattimer) som benyttes i boligen, som da utgjør grunnlag for strømregningen fra strømleverandør. Avlesningen skjer enten automatisk (AMS-måler), eller gjøres manuelt og meldes inn til strømleverandør/nettselskapet.
Alle boliger har, eller vil få installert en AMS-måler. Dette betyr at avlesning sendes automatisk, samt at den har mulighet for tilleggstjenester. Dette kan for eksempel være brannalarm, vannlekkasjealarm, tyverialarm, smarthus, osv.
Overspenningsvern
Overspenningsvern skal beskytte mennesker, husdyr og eiendom mot skader som kan oppstå fra spenninger som overstiger det den elektriske installasjonen er beregnet for, og da kan skade utstyret.
Overspenningsvernet er enten plassert i ditt sikringsskap eller ute i tilkoblingsskapet (der som måleren er plassert).
- Tordenvær som fører til lynnedslag.
- Koblinger i forsyningsnettet til e-verket.
Overspenningsvernet i inntaket monteres av elektriker, enten i innvendig sikringsskap eller i utvendig tilkoblingsskap (NEK399- skap). Utstyrsvernet plugges inn i stikkontakten foran følsomt utstyr som TV, PC, stereoanlegg, etc.
Hvis overspenningsvernet har slått ut, blir fargen på indikatoren endret, og da må du kontakte elektriker for utskiftning. Det samme gjelder på utstyrsvern. Det er derfor viktig å kontrollere fargeindikator på alle overspenningsvern jevnlig, spesielt etter tordenvær.
Samtidig kan det også være lurt å sjekke over alle sikringene for å se om noen har slått seg ut, for eksempel kursen som fryseren er koblet til.
Komfyrvakt
Komfyrvakten kutter strømmen til platetopp/koketopp ved forhøyet temperatur. Dette bidrar til å senke risikoen for branntilløp ved overoppheting, f.eks. tørrkoking, som er årsaken til mange av branntilløpene i Norge.
Komfyrvakten består av komfyrstikk og tilhørende sensor. Komfyrstikken er uttaket som koketoppen/platetoppen plugges inn i, og er ofte plassert i nærheten av dette utstyret. Sensoren er i mange tilfeller trådløs og er gjerne montert på vegg, oppunder ventilator eller i taket. Hvis sensoren er trådløs, benytter den ofte batterier som strømforsyning. Disse bør du sjekke og eventuelt bytte ved behov, eller når komfyrvakten gir beskjed om dette. Sensor bør rengjøres for fett/smuss jevnlig.
Ved overoppheting, feil eller behov for batteribytte genererer komfyrstikk og/eller sensoren lyd og lyssignal for å varsle brukeren. Betydning av signaler kan finnes i produktets FDV-dokumentasjon.
FDV står for Forvaltning, Drift og Vedlikehold. Denne dokumentasjonen er rett og slett en bruksanvisning for bygget, som er viktig å sette seg inn i for alle boligeiere.
Stikkontakt
En stikkontakt benyttes for å koble portabelt utstyr til strømnettet i boligen. Stikkontakter er vanligst som blant annet vegguttak, skjøtekabler og strømpadder.
Den «vanlige stikkontakten» i Norge omtales som shuko på fagspråket. Shuko-kontakten er ment for portabelt utstyr og er ikke egnet for varig bruk av utstyr som trekkes mye strøm sammenhengende over lengre tid (f.eks. varmtvannsbereder, elbillading, store panelovner, etc.). Slik bruk kan føre til varmeutvikling, dårlig kontakt og til slutt branntilløp.
Stikkontakter plassert ved eller i tak er som oftest tiltenkt belysning. Man skal normalt ikke benytte slike stikkontakter til annet utstyr, da dette kan føre til at både utstyret og eventuelt tilhørende dimmer blir ødelagt. Stikkontakter med ødelagt eller manglende deksel må utbedres omgående.
Dimmer
Det finnes mange forskjellige typer dimmere som bruker forskjellige teknikker for å dempe belysningen.
Ved bytte av lyskilde i en lampe eller innfelt belysning som styres av dimmer (f.eks. fra halogen til LED-pærer), er det viktig å sjekke at dimmeren støtter denne type lyskilde og at LED-lampen/pæren kan dimmes. Hvis ikke kan man risikere flimring, ujevn demping av belysning, osv.
Innfelt belysning og lyskilder
Dagens innfelte belysning består som regel av downlights med innebygget LED-lyskilde. Det vil si at lyskilden ikke kan byttes, og skulle et downlight slutte å lyse, må den byttes i sin helhet. Downlight LED har normalt rundt 35.000 - 50.000 timer levetid.
Hvis du har innfelt belysning med utskiftbare lyskilder, er det viktig å bruke riktig type lyskilde når disse skiftes ut. Sjekk wattstyrke og spenning på eksisterende lyskilde, og kontroller helst dette opp mot bruksanvisningen til den innfelte belysning.
Det kan også være lurt å sjekke hvilken fargetemperatur lyskildene har, slik at det ikke blir avvik. Ved bruk av feil lyskilde, risikerer du at utstyr blir ødelagt, og i verste fall varmeutvikling. Dette gjelder også ved bytte til LED-pærer.
Oppdages det sprukket/ødelagt pæreholder, sprø ledninger og misfarging på den innfelte belysningen, kan dette være tegn på varmgang, og da bør du kontakte en elektriker for kontroll.
Elektriske varmekilder
Det finnes mange forskjellige typer varmekilder, både skjult og synlig installert. Når elektriske varmekilder benyttes i boligen, er det viktig å følge bruksanvisningen som følger med produktet.
Felles for elektriske varmekilder er at de normalt ikke skal tildekkes, slik at varmen kan bevege seg fra varmekilden og opp/ut. Hvis produktet til- dekkes, vil det kunne føre til overoppheting. Du skal for eksempel ikke ha tykke og/eller store tepper på gulvflater med varmefolie under, da dette kan gjøre at varmen slår nedover i undergulvet og fører til varmeutvikling.
1. Varmefolie under parkett / laminat
2. Varmekabel i betong under parkett / laminat / flis
3. Panelovn / gjennomstrømningsovn
4. Reflektorovn / vifteovn / terrassevarmer
Termostat
Termostater benyttes for å regulere elektriske varmekilder i boligen. Termostaten styrer den tilkoblede varmekilden slik at den holder jevn innstilt temperatur innenfor et gitt område. En termostat kan finne temperaturen i et rom på forskjellige måter, alt etter hvilke funksjoner den har:
1. Romføler
2. Effektregulator
3. Gulvføler under gulv eller innstøpt i betong
Det er mange ting som har innvirkning på temperaturen i gulvet, blant annet oppbygning av undergulvet, tykkelsen på betongen, ventilasjonsanlegg, luftgjennomstrømning og åpne dører. I tillegg er det forskjell på temperatur i rommet og den faktiske temperaturen i selve gulvet.
Temperaturinnstillingen på termostaten vil derfor være retningsgivende, og du prøver deg frem til du finner et komfortabelt nivå. Deretter jobber termostaten for å styre varmekilden slik at temperaturen holder seg noenlunde jevn. Hvis en termostat ikke fungerer slik den skal, anbefales det å kontakte elektriker for en sjekk.
Lading av elektrisk kjøretøy
Antall elektriske kjøretøy øker kraftig her til lands, og snart har alle husstander én eller flere elbiler. Dette medfører større belastning på det elektriske anlegget i boligene, og det er derfor viktig at ladingen utføres trygt og effektivt.
Utvidet og oppdatert informasjon rundt sikkerhet ved lading av elbil kan du lese mer om på nettsidene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) her.
Lading på eksisterende stikkontakt kan føre til varmgang og brann. Det er anbefalt en ladestasjon Type 2, slik som f.eks denne.
- Ladestasjon med fast kabel eller Type2-uttak (anbefalt)
DSB og elektrikere anbefaler helt klart å installere en ladestasjon, helst med Type2-uttak, da denne gir best sikkerhet og mest effektiv lading, samt har stor fleksibilitet (f.eks. ved fremtidig utskiftning av kjøretøy). En ladestasjon vil også ha bedre muligheter for oppkobling mot «smarthus» og da kunne styre ladingen etter når strømprisene er lavest.
Lading på vanlig stikkontakt (shuko) brukes kun når nødlader må benyttes, da det ikke er noen kommunikasjon mellom bilen og boligens strømnett, foruten bilens ombordlader/nød- lader. Ladestrømmen er også lav (maks. 8-10A) noe som resulterer i mindre effektiv og lengre lading.
Hvis en eksisterende stikkontakt i boligen benyttes regelmessig til lading av elbil, vil dette falle under bruksendring etter FEL §16. Denne sier at «anlegget skal være egnet til forutsatt bruk». Selv om en stikkontakt kan belastes med opptil 16A, så er ikke dette en påkjenning den er beregnet for over lengre tid. Koblingspunkter og utstyr vil ta skader av slik bruk, noe som igjen kan føre til varmgang og branntilløp.
Bredbånd
Tilkoblingspunktet fra tilbyder av bredbånd (Fiber/Coax) er i TKS-skap (utvending skap på vegg) eller innvending. Som regel vi det være et innvendig dataskap, datapunkter eller antennepunkt hvor ruter tilkobles.
Smarthus, lysstyring og varmestyring
Er det installert smarthus, lysstyring og varmestyring, skal det foreligge brukerveiledning fra produsent.
Solcelle/batteri-installasjon
Er det installert solcelle/batteri-installasjon, skal det foreligge brukerveiledning fra produsent.
Vamepumpe
Er det installert varmepumpe, skal det foreligge brukerveiledning fra produsent.
Relaterte artikler
Alt du trenger å vite om sikringsskapet
Sikringsskapet gir deg en oversikt over boligens elektriske kurser og kan ses på som hjertet i det elektriske anlegget ditt, selve energisentralen. Her tar vi deg gjennom det du trenger å vite om sikr…
Hva er en elkontroll?
Mange synes det er vanskelig å vite forskjellen på en elsjekk og en elkontroll. En Elkontroll gir deg både en tryggere bolig og dokumentasjonen du trenger om du skal selge. En rekke av våre elektriker…
Trygg bolig med alarm fra Elotec Ajax
Elotec Ajax er et profesjonelt og trådløst sikkerhetssystem som beskytter hjemmet ditt mot blant annet innbrudd, brann og vannlekkasje - full trygghet for både deg og boligen din.